It takes a village

Kvinnehelseutvalgets rapport som kom ut 2. mars bekrefter det mange organisasjoner, som Barselopprøret, Landsforeningen 1001 dager og Jordmorforeningen, har dokumentert i årevis: Norge har ignorert og kuttet i helsetilbudet til kvinner. Rapporten er knusende, og peker på grove mangler i helsetilbudet til kvinner generelt og i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen spesielt.

Dette er en alvorlig sak, da kvinners helse er avgjørende ikke bare for den enkelte kvinne, men også for samfunnet som helhet. Det er på tide å ta kvinnehelse på alvor, og sikre at kvinner får den støtten, omsorgen og oppfølgingen de fortjener i denne sårbare livsfasen.

Men tiltakene som foreslås av utvalget vil kreve tid og omfattende ressurser. Derfor vil jeg slå et slag for den moderne landsbyen og ansvaret vi som arbeidsgiver kan ta for å bygge oppunder den.

Gunn Hauan Tronsen, Leder Trondheim og omegn lokallag i Den Norske Jordmorforeningen, satte ord på dette i en kronikk i Adresseavisen i oktober:

"Det er en helsepolitisk målsetting å legge til rette for å øke ammeforekomsten i Norge. Nå rapporteres det om en nedgang i ammeforekomsten etter 3 måneders alder. Forskning viser at amming gir en klar helsegevinst på sikt, både for mor og barn. Hva skal til for å gi kvinner lyst og tid til å amme over lengre tid, samt lyst til å føde flere barn? Vi frykter at systemer vi skaper oss i hastighetens tid, er med å ødelegge for kvinnekroppens arbeid med å føde barn, etablere amming og trives i barseltid.

Det har de siste årene skjedd en gradvis svekkelse av tilbudet til barselkvinner. De offentlige omsorgsordningene er blitt stadig færre, i form av kortere liggetid i barselavdelingen uten at tilbudet om oppfølging hjemme er optimalt.

Husmorvikaren er borte. I tillegg er det sosiale nettverket svekket. Disse forandringene har ført til økende krav til far/ partners omsorgsevne. Tiden etter fødsel er en risikoperiode for kvinnens psykiske helse .

1001 dager fra unnfangelse til barnet er to år er den mest formende tid for et barns utvikling. Psykisk strev hos mor i denne perioden kan få omfattende konsekvenser for hele familien.”

Dette, kombinert med synkende fødselsrater gjør at vi ikke bare snakker om helsen til kvinnen, eller familien, men fremtiden til kommende generasjoner.

Derfor mener jeg arbeidsgivere må komme på banen, legge press på myndighetene for å skape bedre ordninger for familier som venter barn, og samtidig ta sin del av ansvaret.

Så hva kan vi gjøre?

Start med å involvere de som skal bli foreldre

Alle har forskjellige preferanser, og utgangspunkt. Snakk med den som skal bli forelder. Hvilke forventninger har de? Er det noe spesielt vi bør vite om som kan gjøre at vi kan støtte underveis?

Tilby fleksibilitet både for mor og far/partner under graviditeten

Har mor noen ønsker eller behov for fleksibilitet i forbindelse med graviditeten? Kan du legge til rette for legebesøk i arbeidstiden, muligheten til å sove litt lenger om morgenen, ta seg en pause midt på dagen, ta hjemmekontor litt oftere, eller å kunne kjøre eller ta taxi til jobb kan være tiltak som hindrer sykemelding i graviditeten.

Hvis du er leder til den som skal bli far/medmor, ta praten om hvordan hen kan støtte underveis i graviditeten. Trenger hen noe mer fleksibilitet for å kunne ta mer ansvar på hjemmebane mens mor er gravid?

Planlegg for å rydde unna arbeidsoppgaver i god tid før fødsel og permisjon, også for far/partner

De fleste selskaper er forberedt på å skaffe vikar for kvinner som skal føde og ta ut permisjon. Vi vet det er risiko for å bli sykemeldt i svangerskapet, og mor er ofte hjemme med barnet mellom 6 og 9 måneder.

Men hva med partner? Legger vi godt nok til rette for at hen kan være hjemme med barnet sitt med god samvittighet? De fleste arbeidsplasser jeg kjenner til, strever med dette. De antar fort at partner ikke kommer til å ta mer enn kvoten sin, og krysser fingrene for at de klarer å “holde det flytende” de tre månedene det gjelder.

Men fler og fler familier, velger å dele permisjonen annerledes. Da mannen min og jeg skulle få barn, tok for eksempel jeg 8 måneder, og han 10 (5 måneder lønnet og 5 måneder ulønnet).

Dessuten kan det skje komplikasjoner i forbindelse med fødselen, og partner kan bli nødt til å ta over permisjonen til mor, hvis hun er for dårlig til å ta vare på barnet alene. Dermed kan den ansatte fort bli borte mer enn de to ukene som partner har rett på i forbindelse med fødsel.

Gi mer fleksibilitet i forbindelse med fødsel

Den første tiden med barnet er den aller viktigste. Som Gunn Hauan Tronsen beskrev, er barseltiden en tid der foreldrene blir kjent med seg selv på nytt, hvem er vi som foreldre, og hvordan skal vi takle dette nye livet?

Uansett om man har hatt en lett eller vanskelig fødsel, er barseltiden krevende. Særlig for førstegangsfødende kan det kjennes som et jordskjelv både for kropp og sjel.

De to første ukene går altfor fort, det er mange våkenetter, det tar tid å få til amming, og den som har født, har kanskje fortsatt problemer med å gå eller sitte. For min del føltes de to ukene som et mareritt. Det gjorde fryktelig vondt å amme, jeg satt oppe midt på natten for å prøve å pumpe. Hver gang sønnen min våknet for å få mat brukte jeg 1,5 timer for å amme, stelle brystene som var ømme, og pumpe så jeg klarte å få i gang melkeproduksjonen ordentlig. Med andre ord fikk jeg 1 times søvn av gangen, og så var det på igjen.

Du kan tenke deg at jeg ikke akkurat var klar for at mannen min skulle tilbake på jobb etter to uker. Min historie er ikke unik. Slike forhold gir slitasje på familien, på mammaen og grobunnen for å skape trygge rammer i en helt ny og krevende situasjon. Jeg mener norske myndigheter bør se på en modell der foreldre kan være hjemme sammen de første 6 ukene etter fødsel. Den tiden det tar for livmoren å trekke seg sammen, og ofte den tiden som kreves for at ammingen skal bli ordentlig etablert. Vi må slutte å se på fødsel, amming og barsel som noe kvinnen skal fikse, og bygge trygge rammer for hele familien.

Som et lite press på myndighetene og andre arbeidsgivere har vi i Forte Digital bestemt oss for å gi alle nye foreldre 1 ekstra uke sammen hjemme. For far/medmor betyr det at vi gir en ekstra uke betalt fri etter de to første ukene. Og for mor betyr det at vi gir en ekstra uke permisjon, med forutsetning om at partneren hennes bruker en ekstra uke av fellesperioden til å ta fri i tre uker i stedet for to.

Etabler ansattgoder som gjør at nye foreldre føler seg sett og verdsatt

Dette kan være å tilby

• tilpasset trening før og etter fødsel
• oppfølging hos fysioterapeut og gynekolog
• gavekort til alle de store innkjøpene som må gjøres når man får barn
• helseforsikring med mulighet for psykologtimer
• barseltreff på jobb med litt faglig påfyll - så får man noen voksne å snakke med, og holder kontakten med jobben

Vis raushet når en ansatt er tilbake på jobb

Det er nå det nye livet starter. Den ansatte må tilpasse seg en ny hverdag med lite søvn, en logistikk som skal gå opp, og mye sykdom (særlig det første året i barnehage).

Selve barnehageoppstarten kan være særlig vanskelig. Selv om de fleste arbeidsgivere gir ansatte 3 dager fri i forbindelse med tilvenning i barnehage, tyder forskningsprosjektet Trygg før 3 på at barn bruker 4-6 uker på tilvenningen, og noen trenger lenger tid. Forskerne anbefaler en sakte tilvenning, og at foreldre er med i barnehagen, så lenge de kan, og sørger for korte dager, og rolige ettermiddager hjemme de første ukene.

Husk at foreldre har rett på å be om redusert stilling en periode. Kanskje de ikke er klar over det selv, og kan trenge å få info om den muligheten?

Eller kanskje du har mulighet til å gi litt ekstra fleksibilitet, mer bruk av hjemmekontor, eller at den ansatte jobber inn noen timer på kveldene i blant.

Det er med andre ord, veldig mye vi som arbeidsgivere kan gjøre for å bøte på, mens Norge stokker beina for å finne ut hvilke tiltak de skal starte med.

Ved å ikke bare se etter ordninger for mødrene, kan vi i tillegg være med å skape et mer likestilt arbeidsliv, der det er like naturlig at en mann trenger mer fleksibilitet fra jobben som en kvinne.